Blant fjell, skog og dalføre ligger den lille gården Veset.
Her bor Jan-Tore Berghei (40), Monica Kvaksrud Sæther (42) og deres sønn Alfred (5) med både høner og geiter. Sammen har de byttet ut travle gater, karrierejag og eksos, med natur, ro og frisk luft.
Mulighetenes dal
Selv med vind, fuglekvitter og brekende geit, ligger Veset gård i komfortabel stillhet. Med sine 150 mål av frodige trær og grønne tun, er stedet selve definisjonen på det urnorske. I de idylliske omgivelsene har paret skapt et hjem hvor både lokale turgåere og eventyrlystne turister er velkomne. Med sommerkafé og overnatting året rundt, har gården blitt et samlingspunkt i Rjukan, og paret slår fast at de har fått en livskvalitet mange bare drømmer om. I tillegg har lille Alfred fått en helt ny hverdag:
Jeg er selv vokst opp på et lite sted, hvor veien til naturen var ut vår egen bakdør. Det er veldig fint å kunne leve i skogkanten igjen, og gi den samme oppveksten til mitt eget barn.
Drømmen om Telemark
Jan-Tore og Monica, som opprinnelig kommer fra Meløy i Nordland og Bærum, flyttet til Rjukan tidlig i 2022. Etter flere år med et travelt byliv på Sagene i Oslo, lengtet begge etter noe mer – et sted hvor det var rom for å skape noe eget.
Selv om Monica allerede hadde en forkjærlighet for Telemark, var det ikke gitt at det skulle bli Rjukan. Det var jakten på et småbruk som førte dem til gården som tidligere het Søndre Veset gård – et sted med både sjel og en historie som strekker seg tilbake til 1600-tallet. Stedet hadde det beste av to verdener: den dype stillheten fra skogen på den ene siden, og den praktiske nærheten til et levende sentrum på den andre. Med kun 4 km fra Rjukan sentrum, var det ingen tvil i følge Jan-Tore:
Det var en tilfeldighet at dette flotte stedet dukket opp, men med nærheten til sentrale funksjoner på Rjukan var valget veldig enkelt.
Jobb i historiske Rjukan
Ved siden av gårdsdriften har begge funnet jobber som knytter dem tett til lokalsamfunnet. Monica, som også har bakgrunn som grafisk designer, jobber nå som ergoterapeut for kommunen. Sammen ser paret lyst på mulighetene i området, og fremhever at det er et spesielt behov for fagfolk innen nettopp helse, tekniske yrker og undervisning.
For Jan-Tore, med sin mastergrad i historie, er jobben som bibliotekar en sjelden mulighet til å kombinere fag og lidenskap. Rjukan, som er et levende monument over norsk industrihistorie og står på UNESCOs verdensarvliste, gir historikeren unike muligheter til å fordype seg og formidle kunnskapen videre.
– Jeg opplever at mange er opptatte av historien her, og håper å gjøre mitt for at flere skal få glede av å lære om ting som har skjedd i kommunen.
Et lokalsamfunn med dugnadsånd
Å flytte til et mindre sted kan være utfordrende for mange, men på Rjukan følte familien seg velkommen fra første stund. Gården i seg selv ble raskt et naturlig møtepunkt; en populær turvei går forbi tunet, og mange stopper for å hilse på geitene eller besøke sommerkafeen. Her kommer paret lett i prat med både fastboende og turister.
Men den lokale velviljen stikker dypere enn bare hyggelige møter. Paret har opplevd et lokalsamfunn som er ivrige etter å hjelpe med både spørsmål om gårdsbruk og maling av gjestehus. Rjukan har på mange måter blitt synonymt med raushet, og Jan-Tore og Monica opplever et samfunn som heier på nye initiativ. Fra lokalbefolkningen får de ofte høre:
– Vi er så glad det kommer unge folk som skaper noe.
Familien har blitt tatt imot med åpne armer, og har på kort tid bygget et solid og meningsfylt nettverk.
– Det er deilig å ha noe eget å utvikle. Å kunne se en positiv endring på eiendommen fra år til år – at det blir bedre og bedre, og ikke bare gror igjen – det er utrolig motiverende, forklarer Jan-Tore.
Jan-Tore og Monica omtaler seg selv som lykkelige innflyttere og har konstatert at de har kommet for å bli. Omringet av høye fjell og frodig natur, har Veset gård blitt et fristed for alle – et sted hvor Alfred får en trygg og god oppvekst, turister kan ta en pause fra sin travle hverdag, og lokalsamfunnet kan samles over nystekte vafler med lokalt dyrkede jordbær. Parets ‘lære-ved-å-gjøre’-holdning har blåst nytt liv i den sjarmerende gården, og paret har allerede lagt planer for fremtiden:
– Om 10 år ser det sikkert helt annerledes ut her, sier Monica og smiler. Vi har så mange planer – en egen bar, badstu, kanskje til og med en Veset-festival! Men det viktigste for oss er at prosessen er gøy underveis, så det gjør ikke noe om det tar litt tid.
En rikere hverdag
Med en hverdag fylt med jobber, gårdsturisme og grønnsaksdyrking lever familien et hektisk, men givende liv.
Drømmen som ble virkelighet
Fra Oslo til Rjukan, Jan-Tore og Monicas historie er et levende bevis på at drømmen om et roligere liv i et levende lokalsamfunn er oppnåelig. Oppfordringen til andre som drømmer om det samme er dermed klar:
– For de som ønsker å leve landlig og få litt småby på kjøpet, er Rjukan midt i blinken, avslutter Jan-Tore.
